Av å til er livet som et eventyr

Det var en gang tre tapre sjeler som bestemte seg for å gå på fjelltur. La oss for moroskyld kalle dei uredd, skeptisk og livredd. Det var tidlig onsdag morgen da livredd våkna å angra på avtalen han hadde gjort dagen før, men en avtale e en avtale så han pakka sekken å reiste for å møte dei to andre. Kl va 12 da alle satt samla i bilen me kurs for Nord Trøndelag og Fosen kommune. Her er det ein tursti som skulle gi både ein flott naturopplevelse og eit lite adrenalinkick. Ein go time seinare stod dei samla i bunnen av fjellet og såg oppover fjellsida dei snart skulle bestige. Uredd hadde gjort dette før, mens skeptisk og livredd var litt meir usikker på ka som skulle møte dei. Livredd hadde i tillegg høgdeskrekk så han var svært spent da dei kasta sekken på ryggen å satte kurs mot klatrevaieren som skulle føre dei oppover fjellsida og til topps. Ho som hadde leigd ut utstyret til dei kunne fortelle at sidan mai hadde over 1000 mennesker gått denne løypa å alle hadde klart seg fint. Så livredd hadde ingenting å bekymre seg for ifølge denne dama. Då dei hadde gått i 5min begynte livredd å føle seg stadig meir komfortabel. Han tok fleire og fleire sjansar og det måtte jo selfølgelig straffe seg. Då han begynte å nærme seg toppen på den første klatreveggen mista han fotfeste et øyblikk. Han var aldri i nærheten av å falle, men dette satte ein alvorlig støkk i han. Så gale blei d for livredd at han eit øyblikk trudde han var nødt til å gi seg der. Men takka vere mange oppmuntrande rop fra fjellhylla over bestemte han seg for å prøve litt til. Så når den verste kneskjelven hadde gitt seg tok han sats på ny og denne gangen lykkast han. Den første store utfordringa var unnagjort for desse tapre sjelene. Etter dette blei samholdet mellom dei tre enda sterker. Faktisk så sterkt at dei utvikla sitt heilt egne heltespråk( dette språket er veldig likt Harald Eias nordlandsfigur Krøvel Velle Voll sin talemåte, men heilt likt e d ikkje). Så no gikk turen videre i rasende tempo og nye hindringer blei paserte. Uredd synes til tider at turen ikkje var spennande nok og ville derfor terge døden litt ekstra. Ingenting var for vansklig for denne gruppa me helter. Så etter nesten 2tima me blodslitt nådde denne tapre gruppa toppen. Den vakre utsikta var verdt alle dei tøffe å harde stigningane.

Men ei gruppe unge helter har ikkje tid til å nyte slikt. Dei måtte rekke ei ferge heim. Slik er det for dagens unge heltar, alltid noko dei må rekke. Då dei på ferga over fjorden skulle oppsumere turen var dei alle samde om at d hadde vært en fin tur. Slik sluttar dette eventyret om dei tre heltane, men det skulle ikkje forundre meg om dei snart legger ut på nye eventyr i Trøndelags farlege natur.

Heilt til slutt vil ej berre komme me ei anbefaling. Sjekk ut dinne videoen og hør godt etter på teksten:

http://www.youtube.com/watch?v=thtmaZnxk_0&feature=Views&page=1&t=a&f=b


Until next time. ENJOY!!!