Rescue mission

Måtte berre skrive litt om ditte her.
Idag låg ej på sofa`n å slappa av. D va snart middagstid, refleksjonsnotatet va ferdig å livet va egentli ganske herlig. Så ringe telefonen. D va han Anders. Allereie før ej tok telefonen begynte ej å flire. Ej skjønte ka so hadde skjedd. Han hadde nemlig tidligere på dagen skrytt sej opp å sagt at han skulle ut i friluft idag. D han meinte va at han skulle kjøre sej en tur på motorsykkelen sin. Den late manns friluftsliv.... D e hans egne ord... Men tilbake til saken. Som sagt ringte telefonen. Ej tok telefonen å før han fikk sagt nåkke spurte ej kor ej skulle hente han. Han forklarte mej veien å ej satte mej i bilen å kjørte for å hente han. Gassvaieren hans hadde hengt sej opp på full gass. Han hadde stått der i nesten 1time når han ringte å va begynt å bli små blå på hende å føttene... Når ej kom fram hadde han klart å få den ned på hal gass. Så han bestemte sej for å prøve og kjøre heim. Slik gikk d til at oss kjørte i kolonne tilbake til huset, han først å ej bakerst med nødblink heile veien. Neste gang vil ej anbefale dej å bruke beina Anders. Dei kan du iallefall stole på....